PFAS, «evighetskjemikaliene» i slippbelegg på stekepanner, matemballasje og flekkavvisende tekstiler, finnes i blodet til nesten alle mennesker. 5. november 2026 publiserte Journal of Clinical Oncology en stor analyse fra de amerikanske National Institutes of Health (NIH) av nesten 3900 kvinner: De med de høyeste blodnivåene av to eldre PFAS, PFOA og PFOS, hadde høyere forekomst av østrogenreseptor-negativ brystkreft, en mer aggressiv form av sykdommen. Den samlede risikoen for brystkreft endret seg ikke. Her er hva studien fant, hva den ikke beviser, og om det er verdt å spørre legen om en blodprøve for PFAS.
Hva er PFAS, og hvorfor finnes de i blodet vårt?
PFAS (per- og polyfluorerte alkylstoffer) er en familie av tusenvis av menneskeskapte kjemikalier som har vært brukt siden 1950-tallet fordi de avviser vann, fett og flekker og tåler varme. De brytes ned ekstremt sakte, hoper seg opp i kroppen og kan bli værende der i årevis. Vi eksponeres hovedsakelig gjennom drikkevann, mat og matemballasje, husstøv og enkelte forbrukerprodukter.
I 2023 klassifiserte Det internasjonale kreftforskningsbyrået (IARC) PFOA som kreftfremkallende for mennesker (gruppe 1) og PFOS som mulig kreftfremkallende (gruppe 2B). Hittil har studier av PFAS og brystkreft gitt sprikende resultater, delvis fordi få av dem har sett på undertyper av brystkreft hver for seg.
Hva NIH-studien målte
Forskere ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) brukte Sister Study, som mellom 2003 og 2009 rekrutterte 50 884 kvinner i alderen 35 til 74 år i USA og Puerto Rico. Ingen av dem hadde brystkreft ved inklusjon, men alle hadde en søster som hadde fått diagnosen, og alle avga en blodprøve ved oppstart.
- 1609 kvinner som senere fikk brystkreft, ble sammenlignet med 2269 kvinner trukket tilfeldig fra kohorten.
- Sytten PFAS ble målt med høyoppløselig massespektrometri i plasma tatt flere år før noen diagnose.
- Resultatene ble analysert etter svulsttype og justert for andre risikofaktorer og annen kjemisk eksponering.
- Teamet slo også sammen sju tidligere studier som hadde målt PFAS i blodet før diagnosen (en metaanalyse).
Hva resultatene viser
Det var ingen tydelig sammenheng mellom disse kjemikaliene og brystkreft samlet sett. Signalet var begrenset til østrogenreseptor-negative (ER-negative) svulster, som ikke er avhengige av østrogen for å vokse, ofte er mer aggressive og ikke kan behandles med hormonbehandling.
| Kjemikalie | Sammenligning | ER-negativ brystkreft |
|---|---|---|
| PFOA | Høyeste mot laveste blodnivåer | 67 % høyere forekomst |
| PFOS | Høyeste mot laveste blodnivåer | 93 % høyere forekomst (nesten dobbelt) |
| Begge | All brystkreft samlet | Ingen tydelig sammenheng |
Den samlede analysen av tidligere studier pekte i samme retning, særlig for PFOA. Prosentene sammenligner grupper av kvinner; de beskriver ikke sjansen for at én bestemt kvinne får brystkreft. Forfatterne antyder at PFAS kan virke via ikke-hormonelle mekanismer, som endringer i genaktivitet eller immunsystemet, men dette ble ikke testet i studien.
Hva studien ikke forteller oss
- Det er en observasjonsstudie: Den viser en sammenheng, ikke bevis for at PFAS forårsaker brystkreft.
- Alle deltakerne hadde en søster med brystkreft, så funnene må bekreftes i andre grupper, også hos kvinner som oftere rammes av ER-negativ sykdom.
- Bare eldre, såkalte «legacy» PFAS ble vurdert; nyere erstatningskjemikalier ble ikke det.
- Én enkelt blodmåling gjenspeiler tidligere eksponering og stemmer ikke nødvendigvis med eksponeringen i dag.
Hvilke prøver kan brukes til oppfølging eller screening?
Det nyttigste tiltaket er fortsatt regelmessig screening for brystkreft. Amerikanske U.S. Preventive Services Task Force anbefaler mammografi hvert 2. år for kvinner i alderen 40 til 74 år. Kvinner med sterk familiehistorie kan få tilbud om tidligere eller ekstra bildediagnostikk.
En blodprøve for PFAS tilbys av enkelte private laboratorier etter henvisning fra lege. I 2022 rådet de amerikanske National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine (NASEM) klinikere til å tilby den til personer som sannsynligvis har hatt høy eksponering: visse yrker, lokalsamfunn med dokumentert vannforurensning eller boliger nær fluorkjemiske fabrikker eller militærbaser. Resultatene oppgis som summen av sju PFAS i serum eller plasma:
| Sum av 7 PFAS | Hva NASEM sier | Foreslått oppfølging |
|---|---|---|
| Under 2 ng/ml | Helseskadelige effekter forventes ikke | Vanlig oppfølging |
| 2 til 20 ng/ml | Mulige skadelige effekter, særlig i sårbare grupper | Redusere eksponeringen; prioritere screening for høyt kolesterol, høyt blodtrykk i svangerskapet og brystkreft, ut fra alder og risikofaktorer |
| Over 20 ng/ml | Høyere risiko for skadelige effekter | Alt det ovennevnte, pluss prøver av skjoldbruskkjertelfunksjonen og undersøkelse for tegn på nyre- og testikkelkreft og ulcerøs kolitt |
Et PFAS-nivå sier noe om tidligere eksponering, ikke om du vil få kreft, og det finnes ingen godkjent behandling som fjerner PFAS fra kroppen. Derfor er de vanlige blodprøvene i oppfølgingskolonnen viktige:
- Lipidprofil: flere PFAS er knyttet til høyere kolesterol.
- TSH: en første kontroll av skjoldbruskkjertelfunksjonen.
- Leverprøver og nyreprøver: lever og nyrer er blant organene som følges opp etter kraftig eksponering.
- CA 15-3: en tumormarkør som brukes til å følge opp brystkreft som allerede er behandlet, aldri til screening.
Nye fremskritt i forskningen
To metaanalyser publisert i 2026, som hver samlet dusinvis av tidligere studier, fant i beste fall en svak, grensegående sammenheng mellom PFAS og brystkreft samlet sett. Enkelt sagt ser ikke PFAS ut til å øke den totale brystkreftrisikoen særlig mye. NIH-studien passer inn i dette bildet og tilfører noe nytt: Ved å skille mellom svulsttyper antyder den at risikoen kan være konsentrert til ER-negativ kreft, en form med få kjente forebyggbare risikofaktorer. For deg betyr det at å redusere PFAS-eksponeringen er et fornuftig forebyggende tiltak, ikke en grunn til panikk.
Praktiske tiltak er blant annet å sjekke informasjon om drikkevannskvaliteten fra kommunen eller vannverket, bruke et sertifisert vannfilter hjemme hvis vannet ditt er berørt, bytte ut slitte stekepanner med slippbelegg, unngå å varme mat i plast eller fettavvisende emballasje, og holde husstøvet nede med en fuktig klut og en støvsuger med HEPA-filter.
Når bør du gå til lege?
- En ny kul i brystet eller armhulen, inndragninger i huden, forandringer i brystvorten eller utflod: bestill time med en gang i stedet for å vente på neste mammografi.
- Flere slektninger med bryst- eller eggstokkreft: spør om genetisk veiledning eller tidligere screening er aktuelt for deg.
- Kjent høy PFAS-eksponering på jobb eller fra forurenset vann: fortell det til fastlegen din, som kan vurdere om en blodprøve for PFAS og oppfølgingsprøver er nyttig.
- Ved akutt sykdom eller skade, ring 113.
Ordliste
- PFAS: per- og polyfluorerte alkylstoffer, en stor familie av svært persistente menneskeskapte kjemikalier med kallenavnet «evighetskjemikalier».
- PFOA: perfluoroktansyre, et eldre PFAS som IARC har klassifisert som kreftfremkallende for mennesker.
- PFOS: perfluoroktansulfonsyre, et eldre PFAS som IARC har klassifisert som mulig kreftfremkallende.
- ER-negativ brystkreft: en svulst der cellene mangler østrogenreseptorer, slik at den ikke svarer på hormonbehandling.
- ng/ml: nanogram per milliliter, enheten som brukes for PFAS-nivåer i blodet.
- Observasjonsstudie: forskning som følger mennesker uten å gripe inn; den kan vise sammenhenger, men ikke bevise årsak og virkning.
- Metaanalyse: en statistisk metode som kombinerer resultatene fra flere studier av samme spørsmål.
Ofte stilte spørsmål
Gir evighetskjemikalier brystkreft?
NIH-studien fant ingen sammenheng med brystkreft samlet sett. Den knyttet høye nivåer av PFOA og PFOS til høyere forekomst av én undertype, ER-negativ brystkreft. Det er en sammenheng som fortsatt må bekreftes, ikke bevis for årsak.
Kan jeg ta en blodprøve for PFAS?
Ja. Enkelte private laboratorier tilbyr PFAS-analyse etter henvisning fra lege. Veiledningen fra National Academies anbefaler å tilby den først og fremst til personer med tidligere høy eksponering; for de fleste endrer ikke resultatet den medisinske oppfølgingen.
Hva er et normalt PFAS-nivå i blodet?
Det finnes ikke noe «normalt» nivå, siden nesten alle har noe PFAS i blodet. NASEM bruker summen av sju PFAS: under 2 ng/ml forventes ingen skadelige effekter; over 20 ng/ml anbefales tettere oppfølging.
Hvordan får man PFAS ut av kroppen?
Det finnes ingen dokumentert behandling. Nivåene synker sakte over flere år når eksponeringen går ned. Avgiftningsprodukter som selges på nett, har ikke vist seg å virke.
Bør jeg begynne med mammografi tidligere på grunn av PFAS?
Når screeningen starter, avhenger av alder og familiehistorie, ikke av PFAS-eksponering. Har du sterk familiehistorie, snakk med legen din om en individuell screeningplan.
Kilder
- Chang CJ, Pullella K, Keil AP, et al. Per- and Polyfluoroalkyl Substance Exposure and Breast Cancer Incidence in the Sister Study. J Clin Oncol. 2026. DOI: 10.1200/JCO-26-00318
- National Institutes of Health. Two "forever chemicals" associated with higher risk of aggressive breast cancer in NIH analysis. 5. november 2026
- The ASCO Post. Two forever chemicals associated with higher risk of ER-negative breast cancer. November 2026
- National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine. New report calls for expanded PFAS testing for people with history of elevated exposure. Juli 2022
- National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine. Guidance on PFAS Exposure, Testing, and Clinical Follow-Up. 2022. DOI: 10.17226/26156
- Zahm S, Bonde JP, Chiu WA, et al. Carcinogenicity of perfluorooctanoic acid and perfluorooctanesulfonic acid. Lancet Oncol. 2024;25:16-17. DOI: 10.1016/S1470-2045(23)00622-8
- Shen HY, Jin MH, Wu ZC, et al. Per- and polyfluoroalkyl substances and the risk of thyroid and breast cancer: evidence from a meta-analysis and computational toxicology. Toxicol Appl Pharmacol. 2026;514:117933. DOI: 10.1016/j.taap.2026.117933
- Li S, Rene ER, Lu P, Ma W. Organ-specific carcinogenic risk heterogeneity of perfluorooctanoic acid exposure. J Hazard Mater. 2026;514:142831. DOI: 10.1016/j.jhazmat.2026.142831
- U.S. Preventive Services Task Force. Breast Cancer: Screening. April 2024
- U.S. Environmental Protection Agency. Per- and Polyfluoroalkyl Substances (PFAS) in drinking water
Les mer
- Brystkreft: symptomer, diagnose og behandling
- Retningslinjer for brystkreftscreening i 2026
- Tumormarkøren CA 15-3 forklart
- Lipidprofil: hva resultatene dine betyr
- TSH-analyse av skjoldbruskkjertelhormon
- Kadmiumeksponering: urinprøve eller blodprøve
Forstå dine egne blodprøvesvar med AI DiagMe
Har du fått svar på lipidprofil, TSH eller leverprøver? Last opp blodprøven din til AI DiagMe og få en tydelig, personlig forklaring av hver verdi på få minutter, slik at du kan forberede spørsmålene dine til legen.
