Åpnes i en ny fane

Hyperosmolært hyperglykemisk syndrom (HHS): symptomer og behandling

Innholdsfortegnelse

Vennlig lege forklarer prøvesvar for en eldre mann ved et lyst bord med et blodsukkerapparat, et glass vann og blodprøverør

⚕️ Denne artikkelen er kun til informasjonsformål og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Rådfør deg alltid med legen din for å tolke resultatene dine.

Hyperosmolært hyperglykemisk syndrom (HHS) er en akutt tilstand ved diabetes der blodsukkeret stiger ekstremt høyt, vanligvis til 33,3 mmol/L (600 mg/dL) eller mer, og kroppen mister så mye vann gjennom urinen at blodet blir tykt og konsentrert. I motsetning til diabetisk ketoacidose (DKA) er det få eller ingen ketoner og ingen betydelig syreopphopning. HHS rammer mest eldre med type 2-diabetes, ofte i forbindelse med en infeksjon, og utvikler seg langsomt, over dager eller uker.

Varselstegnene er ekstrem tørste, store urinmengder, tørr munn og svakhet, deretter døsighet og forvirring. HHS behandles på sykehus med væske i en vene, kalium og en lav dose insulin, som gis langsomt og forsiktig. Det er alvorlig: på amerikanske sykehus dør omtrent 5 av 100 som legges inn med HHS, og risikoen er høyere hos skrøpelige eldre. Hvis en person med diabetes blir forvirret eller svært døsig med høyt blodsukker, ring 113.

Det viktigste å vite

  • Konsensuskriteriene fra 2024: glukose på minst 33,3 mmol/L (600 mg/dL), effektiv osmolalitet over 300 mOsm/kg, lave ketoner og normal pH med bikarbonat på minst 15 mmol/L.
  • Infeksjon, mest urinveisinfeksjoner og lungebetennelse, utløser 30 til 60 % av tilfellene. Glemt diabetesmedisin, steroider og enkelte antipsykotika er andre utløsere.
  • Omtrent 1 av 4 hyperglykemiske kriser i USA er blandet DKA-HHS, som har høyest dødelighet (omtrent 8 %).
  • En sykedagsplan, hyppige blodsukkermålinger og å drikke nok er de beste måtene å forebygge HHS på.

Hva er hyperosmolært hyperglykemisk syndrom?

HHS er en «hyperglykemisk krise», en av de to alvorligste kortsiktige komplikasjonene ved diabetes sammen med DKA. Konsensusrapporten fra 2024 fra American Diabetes Association (ADA), European Association for the Study of Diabetes (EASD), Joint British Diabetes Societies (JBDS), American Association of Clinical Endocrinology (AACE) og Diabetes Technology Society (DTS) definerer HHS som markert hyperglykemi og hyperosmolalitet uten alvorlig ketonemi eller metabolsk acidose.

Eldre navn er hyperosmolært hyperglykemisk syndrom og hyperosmolært ikke-ketotisk koma. Trenger du å friske opp kunnskapen om selve sykdommen, forklarer guiden vår om symptomer, årsaker og behandling av diabetes forskjellen mellom type 1- og type 2-diabetes.

Hva som skjer i kroppen

Ved HHS lager kroppen fortsatt litt insulin: nok til å begrense dannelsen av ketoner, slik at ketoacidose ikke utvikles, men ikke nok til å kontrollere glukosen. Glukosen stiger dag etter dag, renner ut i urinen og drar med seg vann. Denne «osmotiske diuresen» gir store tap av vann, natrium og kalium.

Når vannet forsvinner, blir blodet mer konsentrert (hyperosmolært), og vann flytter ut av cellene, noe som antas å forklare forvirringen og døsigheten. JBDS-retningslinjen anslår de totale væsketapene til 100 til 220 mL per kilo kroppsvekt, tilsvarende omtrent 7 til 15 liter for en voksen på 70 kg. Siden vår om glukosenivåer og normalverdier viser hvor langt over det normale HHS-verdiene ligger.

Hvem får HHS? Årsaker og risikofaktorer

HHS kan forekomme i alle aldre og ved alle typer diabetes, men konsensusrapporten sier at det oftest sees hos eldre med type 2-diabetes. I amerikanske data forekom 88,1 % av HHS-tilfellene hos personer med type 2-diabetes og 47,5 % hos voksne i alderen 45 til 64 år. En metaanalyse fra 2026 av 63 935 tilfeller fant en medianalder på 63,8 år. Væskemangel er den viktigste drivkraften: eldre har svakere tørstefølelse og kan ha begrenset tilgang til væske.

I en dansk landsomfattende studie av 634 personer med HHS (medianalder 69 år) visste 32 % ikke at de hadde diabetes. HHS var deres første tegn på sykdommen.

Vanlige utløsende faktorer

  • Infeksjon: den største utløseren hos 30 til 60 % av personene med HHS, mest urinveisinfeksjoner og lungebetennelse (konsensusrapporten). Guidene våre om urinveisinfeksjon og symptomer og prøver ved lungebetennelse beskriver hvilke tegn du bør se etter.
  • Andre akutte sykdommer: hjerneslag, hjerteinfarkt, operasjon og pankreatitt.
  • Legemidler: kortikosteroider (steroider), sympatomimetika og antipsykotika nevnes i konsensusrapporten. Cleveland Clinic oppgir også tiaziddiuretika.
  • Å slutte med eller gå tom for diabetesmedisin: Cleveland Clinic sier at omtrent 21 % av HHS-tilfellene involverer dette.
  • Nedsatt tørstefølelse eller begrenset tilgang til vann, to risikofaktorer som MedlinePlus oppgir, sammen med hjertesvikt og dårlig nyrefunksjon.

SGLT2-hemmere og blandet DKA-HHS

SGLT2-hemmere senker glukosen ved å få nyrene til å skille ut mer sukker i urinen. Konsensusrapporten bemerker at de øker risikoen for DKA, mest ved type 1-diabetes, men også ved type 2-diabetes, og at denne DKA-en kan oppstå med nesten normal glukose. Spesielle «sykedagsregler» kan hjelpe med å forebygge den, og disse legemidlene stoppes ved sykehusinnleggelse. Artikkelen vår om sukker i urinen (glukosuri) forklarer denne effekten.

Mange kriser passer ikke inn i én boks. I en amerikansk studie som konsensusrapporten viser til, var 35 % av innleggelsene for hyperglykemisk krise HHS, 38 % DKA og 27 % blandet DKA-HHS. Blandede tilfeller har betydelige ketoner eller acidose i tillegg til HHS og trenger den kraftigere DKA-insulindosen.

Symptomer på hyperosmolært hyperglykemisk syndrom

HHS sniker seg inn over dager eller uker. MedlinePlus beskriver forløpet:

  • Tidlig: økt tørste og hyppig vannlating.
  • Deretter: svakhet, kvalme, vekttap, tørr munn og feber.
  • Senere: døsighet, forvirring, kramper og koma.

Cleveland Clinic legger til tåkesyn, hallusinasjoner samt svakhet eller lammelse som kan være verre på den ene siden av kroppen og kan forveksles med hjerneslag. I motsetning til DKA er kvalme, oppkast og magesmerter uvanlige ved HHS, og det er ingen fruktaktig ånde eller dyp, rask «Kussmaul-pust».

Diagnostiske kriterier for HHS

Leger bekrefter HHS med glukose, elektrolytter, venøs blodgass (pH og bikarbonat), ketoner, nyreprøver og blodstatus, og leter deretter etter utløseren med urinprøver, dyrkninger, røntgen thorax og EKG.

Konsensusrapporten fra 2024 krever at alle fire kriteriene i tabellen nedenfor er oppfylt. Ifølge en oversikt i Cleveland Clinic Journal of Medicine er de viktigste endringene fra 2009 en lavere grense for effektiv osmolalitet (over 300 i stedet for 320 mOsm/kg), en lavere grense for bikarbonat (15 i stedet for 18 mmol/L), og at endret bevissthetsnivå ikke lenger er et krav. Den britiske JBDS-retningslinjen bruker litt andre tall: glukose på minst 30 mmol/L (540 mg/dL) og osmolalitet på minst 320 mOsm/kg.

Slik beregner du osmolalitet

Osmolalitet måler hvor konsentrert blodet er. Laboratorier kan måle den direkte, eller den kan beregnes ut fra natriumprøven din og glukose:

  • Effektiv osmolalitet = 2 × natrium (mmol/L) + glukose (mmol/L). Hvis glukose er oppgitt i mg/dL: 2 × natrium + glukose (mg/dL) ÷ 18.
  • Total osmolalitet legger til urea: + urea (mmol/L). Hvis du har BUN (mg/dL): + BUN ÷ 2,8. Dette er JBDS-formelen.

Eksempel: natrium 145 mmol/L og glukose 50 mmol/L (900 mg/dL) gir 2 × 145 + 50 = 340 mOsm/kg, langt over grensen for HHS.

Korrigert natrium

Svært høy glukose drar vann inn i blodet og fortynner natrium, så det målte natriumet kan se normalt eller til og med lavt ut mens personen i virkeligheten er sterkt dehydrert. Konsensusrapporten oppgir at hvert fall i glukose på 5,6 mmol/L (100 mg/dL) hever natrium med omtrent 1,6 mmol/L. Leger «korrigerer» derfor natrium: korrigert natrium = målt natrium + 1,6 × (glukose − 5,6) ÷ 5,6 (glukose i mmol/L). Med et målt natrium på 132 mmol/L og glukose på 50 mmol/L (900 mg/dL) blir det korrigerte natriumet omtrent 145 mmol/L. En økning i målt natrium under behandlingen er forventet og er i seg selv ikke en grunn til å endre væsken.

HHS-kriterier: referansetabell (SI-enheter og amerikanske enheter)

PrøveVanlig område hos voksneHHS-kriterium (konsensus 2024)
Plasmaglukose3,9–5,5 mmol/L (70–99 mg/dL) fastende33,3 mmol/L (600 mg/dL) eller mer
Effektiv serumosmolalitetMålt osmolalitet 275–295 mOsm/kgOver 300 mOsm/kg (2 × Na + glukose)
Total serumosmolalitet275–295 mOsm/kgOver 320 mOsm/kg (2 × Na + glukose + urea)
Beta-hydroksybutyrat (ketoner i blodet)Svært lavt når man er friskUnder 3,0 mmol/L (eller ketoner i urinen 2+ eller lavere)
Venøs pH7,35–7,457,30 eller høyere
Bikarbonat22–26 mmol/L (mEq/L)15 mmol/L (mEq/L) eller høyere; de fleste pasienter har 18 eller mer
HHS over-Osmolalitet under 300 mOsm/kg, glukose under 13,9 mmol/L (250 mg/dL), urinproduksjon over 0,5 mL/kg/time, bedre våkenhet

Områdene varierer mellom laboratorier: sammenlign med ditt eget prøvesvar. De viste vanlige områdene stammer fra laboratoriereferanser sitert i publiserte kasuistikker; guiden vår om bikarbonat (CO2) i blodet går gjennom den verdien.

Slik leser du svarene

Glukose over 33,3 mmol/L (600 mg/dL) med lave ketoner og normal pH peker mot HHS. Høy glukose med ketoner på 3,0 mmol/L eller mer og lav pH peker mot DKA. Når både osmolalitet og ketoner er høye, stiller legene diagnosen blandet DKA-HHS. Artikkelen vår om ketoner i urinen forklarer urinstrimler; beta-hydroksybutyrat i blodet er den foretrukne prøven.

HHS versus DKA: hva er forskjellen?

KjennetegnHHSDKA
Typisk personEldre voksen med type 2-diabetesYngre voksen med type 1-diabetes (kan forekomme ved type 2)
StartDager til ukerTimer til noen få dager
Glukose33,3 mmol/L (600 mg/dL) eller mer11,1 mmol/L (200 mg/dL) eller mer, eller kjent diabetes
Beta-hydroksybutyratUnder 3,0 mmol/L3,0 mmol/L eller mer (eller ketoner i urinen 2+ eller mer)
pH og bikarbonatpH 7,30 eller høyere, bikarbonat 15 mmol/L eller høyerepH under 7,30 og/eller bikarbonat under 18 mmol/L
OsmolalitetEffektiv over 300 mOsm/kgVarierer
HovedsymptomerTørste, dehydrering, forvirringKvalme, oppkast, magesmerter (over 50 %), fruktaktig ånde, dyp rask pusting
Start av insulininfusjon0,05 enheter/kg/time0,1 enheter/kg/time
Dødelighet på sykehus i USAOmtrent 5 % (8 % ved blandet DKA-HHS)Omtrent 3 %

Hvordan behandles hyperosmolært hyperglykemisk syndrom?

HHS behandles alltid på sykehus. I metaanalysen fra 2026 ble 40,8 % av pasientene lagt inn på intensivavdeling, og 70,0 % i Nord-Amerika. Konsensusrapporten fra 2024 bygger behandlingen på tre pilarer, væske, insulin og kalium, pluss behandling av utløseren. Glukose måles hver 1. til 2. time, og elektrolytter, kreatinin og osmolalitet hver 4. time.

1. Væske først

Væske er den viktigste behandlingen. Konsensus anbefaler isoton saltvann (natriumklorid 0,9 %) eller en balansert krystalloid, 500 til 1 000 mL i timen de første 2 til 4 timene, deretter erstattes det anslåtte underskuddet over 24 til 48 timer. Eldre og personer med hjertesvikt eller på dialyse får mindre bolusdoser (for eksempel 250 mL) med hyppige kontroller. Væske alene senker allerede glukosen ved å fortynne den og hjelpe nyrene med å skille den ut.

2. En lav, langsom insulindose

Insulin (humant vanlig insulin, ChEMBL CHEMBL1201631) gis som en intravenøs infusjon med fast hastighet som starter på 0,05 enheter/kg i timen ved HHS uten betydelige ketoner, og 0,1 enheter/kg i timen ved blandet DKA-HHS. JBDS-retningslinjen foreslår å starte insulin når osmolaliteten slutter å falle av væske alene, med mindre ketoner er til stede. Når glukosen faller under 13,9 mmol/L (250 mg/dL), tilsettes glukose 5 til 10 % for å unngå lavt blodsukker.

3. Kalium

Insulin presser kalium inn i cellene, så kalium i blodet kan falle raskt. Konsensusrapporten anbefaler å starte kaliumerstatning når det faller under 5,0 mmol/L, med målet 4 til 5 mmol/L. Hvis kalium er under 3,5 mmol/L, utsettes insulin til det er korrigert. Lavt kalium (under 3,5 mmol/L) forekommer hos 51 % av dem som behandles for HHS. Vår guide til kaliumprøven forklarer disse grensene.

Å gå langsomt beskytter hjernen

Hvis HHS korrigeres for raskt, kan hjernen ta skade. Konsensusrapporten anbefaler at glukose faller høyst 5 til 6,7 mmol/L (90 til 120 mg/dL) i timen, natrium høyst 10 mmol/L på 24 timer og osmolalitet med 3,0 til 8,0 mOsm/kg i timen. Legene gir også en forebyggende dose lavmolekylært heparin mot blodpropper, med mindre en propp allerede mistenkes.

Komplikasjoner ved HHS

  • Blodpropper: HHS antas å fremme blodets levring, derfor gis heparin som profylakse. Les guiden vår om symptomer og prøver ved lungeemboli.
  • Akutt nyreskade: i en amerikansk analyse fra 2026 av 80 557 sykehusinnleggelser for HHS hadde 56,1 % akutt nyreskade, og den bedres vanligvis med rehydrering (konsensusrapporten).
  • Lavt blodsukker og lavt kalium under behandlingen.
  • Hjerneødem (hevelse i hjernen): antas å forekomme ved færre enn 0,1 % av krisene hos voksne, med en rapportert dødelighet på omtrent 30 %; langsom korrigering av osmolaliteten er den viktigste beskyttelsen.
  • Osmotisk demyelinisering: nerveskade i hjernen knyttet til altfor raske endringer i natrium.
  • Død: omtrent 5 % av HHS-innleggelsene i USA, 8 % ved blandet DKA-HHS. I en israelsk studie var den rå dødeligheten 41,2 % ved HHS (gjennomsnittsalder 77 år) mot 4,7 % ved DKA, først og fremst på grunn av alder, andre sykdommer og infeksjon.

Forebygging og sykedagsregler

HHS bygger seg opp over dager, noe som gir tid til å handle. MedlinePlus anbefaler å holde type 2-diabetes under kontroll, være oppmerksom på tidlige tegn på dehydrering og infeksjon, følge en sykedagsplan og bestille diabetesmedisin for tre måneder slik at den ikke går tom. CDCs sykedagsråd legger til:

  • Mål blodsukkeret hver 4. time og før notater over resultatene.
  • Fortsett å ta insulinet og diabetestablettene som vanlig, med mindre behandlerteamet sier noe annet. Spør på forhånd hvilke legemidler som skal pauses når du ikke kan spise eller drikke, særlig SGLT2-hemmere.
  • Drikk rikelig med vann. Hvis du ikke kan spise normalt, sikt på omtrent 50 gram karbohydrater hver 4. time.
  • Vei deg hver dag og mål temperaturen morgen og kveld.
  • Ha en sykedagskasse: termometer, sportsdrikke, juice eller vanlig brus, kjeks, hermetisk suppe og nok diabetesmedisin for flere uker.

Etter en hyperglykemisk krise anbefaler konsensusrapporten oppfølging innen 2 til 4 uker etter utskrivelse, tilstrekkelig forsyning av insulin og måleutstyr og opplæring i håndtering av sykedager.

Blodprøver etter en HHS-episode

Etter krisen hjelper noen få prøver med å forklare hva som skjedde:

  • HbA1c: gjenspeiler gjennomsnittlig blodsukker de siste månedene. En svært høy verdi tyder på at glukosen hadde steget i flere uker; en nesten normal verdi tyder på en plutselig utløser (et legemiddel eller en akutt sykdom). Se guiden vår om HbA1c-prøven og områdene for den.
  • Nyrefunksjon: kreatinin, eGFR og urea stiger ofte under HHS på grunn av dehydrering. De bedres vanligvis med rehydrering; verdier som forblir høye, trenger oppfølging. Artikkelen vår om ureaprøven (BUN) forklarer hvorfor urea stiger ved dehydrering.
  • Elektrolytter: natrium, kalium, klorid og bikarbonat, som kontrolleres på nytt etter utskrivelse, særlig hvis du tar vanndrivende midler. Vår guide til elektrolyttprøver forklarer hver verdi.

Når bør du kontakte lege

MedlinePlus kaller HHS en medisinsk nødsituasjon. Ring 113 eller dra til legevakten hvis en person med diabetes (eller med svært høyt blodsukker) har:

  • forvirring, uvanlig døsighet, hallusinasjoner, utydelig tale, svakhet på den ene siden eller et krampeanfall;
  • ekstrem tørste, svært tørr munn og tegn på dehydrering;
  • pustevansker.

CDC anbefaler også å dra til legevakten hvis du ikke kan holde væske nede i mer enn 4 timer, har oppkast eller kraftig diaré i mer enn 6 timer, går ned 2 kg eller mer under en sykdom, har ketoner i urinen eller har en temperatur over 38,3 °C i 24 timer.

Siste vitenskapelige fremskritt ved hyperosmolært hyperglykemisk syndrom

Nye diagnostiske kriterier og kriterier for bedring i 2024

Konsensusrapporten fra 2024, publisert i Diabetes Care og Diabetologia, er den første oppdateringen siden 2009. Den senket grensene for osmolalitet og bikarbonat ved HHS, krever ikke lenger forvirring for diagnosen, definerer for første gang når HHS er over og tillater balanserte krystalloider. HHS kan derfor gjenkjennes før forvirringen setter inn.

Det første store globale bildet av HHS (2026)

En systematisk oversikt og metaanalyse fra 2026 i BMJ Open Diabetes Research and Care samlet 27 studier og 63 935 tilfeller av HHS. Infeksjon utløste 44,0 % av tilfellene, ikke-infeksiøs sykdom 49,5 % og en ny diabetesdiagnose 31,7 %. Den samlede dødeligheten var 21,1 %, fra 4,8 % i Nord-Amerika til 40,0 % i Afrika.

Nyrer, natrium og alder forutsier utfallet

En amerikansk studie fra 2026 med Nationwide Inpatient Sample (80 557 sykehusinnleggelser for HHS, 2013 til 2022) fant at akutt nyreskade økte fra 45,9 % til 63,6 % av tilfellene og hang sammen med høyere dødelighet på sykehus (4,6 % mot 1,3 %). I den britiske overvåkingsstudien DEKODE-HHS (218 episoder ved 12 sykehus, medianalder 77 år) var dødeligheten 16,1 %, og høyere alder og høyere natrium forutså uavhengig av hverandre død. Begge studiene støtter tett kontroll av nyrefunksjon og natrium.

Lavt blodsukker under behandlingen har betydning

En spansk kohort fra 2024 med 170 personer behandlet for hyperosmolære kriser fant lavt blodsukker hos 26,5 % under den intravenøse insulinfasen. Det hang sammen med en doblet langsiktig dødsrisiko (hazard ratio 2,10). Dette støtter den lave insulindosen og den tidlige glukosetilførselen som ble anbefalt i 2024.

Studier av insulinstrategier og glukosesensorer

Studier av HHS er fortsatt sjeldne. En fase 2-studie i Taiwan (NCT05155917, 70 deltakere) testet å legge til langtidsvirkende insulin glargin under huden i tillegg til insulindrypp ved hyperglykemiske kriser, inkludert HHS; statusen er oppgitt som ukjent. En amerikansk studie av kontinuerlig glukosemåling med en subkutan insulinprotokoll ved mild til moderat DKA eller HHS (NCT06693115) ble trukket tilbake før noen var inkludert. Forskere fra Israel bemerket i 2025 at det ennå ikke finnes noen HHS-spesifikk, evidensbasert behandlingsstrategi.

Hvilke prøver kan hjelpe?

Spør legen din om:

  • plasmaglukose og HbA1c;
  • et basalt eller utvidet metabolsk panel: natrium, kalium, klorid, bikarbonat, urea, kreatinin og eGFR;
  • målt eller beregnet serumosmolalitet;
  • beta-hydroksybutyrat i blodet (eller ketoner i urinen) og en venøs blodgass;
  • en urinundersøkelse og urindyrkning, en blodstatus og om nødvendig røntgen thorax for å finne en infeksjon;

Ordliste

  • Osmolalitet: konsentrasjonen av oppløste partikler (hovedsakelig natrium, glukose og urea) i blodet, i mOsm/kg.
  • Effektiv osmolalitet: osmolalitet beregnet kun ut fra natrium og glukose (2 × Na + glukose), stoffene som drar vann ut av cellene.
  • Osmotisk diurese: kraftig urinproduksjon forårsaket av store mengder glukose i urinen som drar med seg vann.
  • Beta-hydroksybutyrat: det viktigste ketonet som måles i blod; 3,0 mmol/L eller mer peker mot ketoacidose.
  • Blandet DKA-HHS: en krise med både høy osmolalitet og betydelige ketoner eller acidose.

Ofte stilte spørsmål om hyperosmolært hyperglykemisk syndrom

Hva er symptomene på hyperosmolært hyperglykemisk syndrom?

Sterk tørste, hyppig vannlating og tørr munn kommer først. Over dager eller uker følger svakhet, vekttap, tåkesyn og feber, deretter døsighet, forvirring, kramper eller koma. Oppkast og magesmerter er mindre vanlig enn ved DKA.

Hva er forskjellene mellom DKA og HHS?

DKA utvikler seg på timer til dager, med ketoner på 3,0 mmol/L eller mer og surt blod, mest ved type 1-diabetes. HHS utvikler seg over dager til uker, med glukose på 33,3 mmol/L (600 mg/dL) eller mer, høy osmolalitet og få eller ingen ketoner, mest hos eldre med type 2-diabetes. Omtrent en fjerdedel av krisene er blandede.

Hva er de diagnostiske kriteriene for HHS?

Siden 2024 kreves alle fire: glukose på 33,3 mmol/L (600 mg/dL) eller mer; effektiv osmolalitet over 300 mOsm/kg eller total osmolalitet over 320; beta-hydroksybutyrat under 3,0 mmol/L; og pH på 7,30 eller mer med bikarbonat på 15 mmol/L eller mer.

Hvordan behandler man hyperosmolært hyperglykemisk syndrom?

På sykehus: væske i en vene først, deretter lavdose insulin (0,05 enheter/kg i timen), kalium, glukose når blodsukkeret har falt under 13,9 mmol/L (250 mg/dL), heparin mot blodpropper og behandling av utløseren. Alt korrigeres langsomt for å beskytte hjernen.

Hva er hyperosmolært koma, og hvordan oppstår HHS?

Hyperosmolært koma er et eldre navn på det samme tilstandsbildet. En relativ mangel på insulin, pluss stresshormoner under sykdom, lar glukosen stige og renne ut i urinen sammen med vann, natrium og kalium. Det er fortsatt noe insulin til stede, så ketonene forblir lave: problemet er alvorlig dehydrering, ikke syreopphopning.

Kan man få HHS ved type 1-diabetes eller uten å vite at man har diabetes?

Ja. HHS kan forekomme ved alle typer diabetes, selv hos barn. I den danske landsomfattende studien hadde 32 % av personene med HHS ingen kjent diabetes, og HHS var hyppigere blant personer med type 1- enn type 2-diabetes.

Kilder

  • Umpierrez GE, Davis GM, ElSayed NA et al. — Hyperglycemic crises in adults with diabetes: a consensus report — Diabetes Care, 2024 — doi.org
  • Umpierrez GE, Davis GM, ElSayed NA et al. — Hyperglycaemic crises in adults with diabetes: a consensus report (full text) — Diabetologia, 2024 — pmc.ncbi.nlm.nih.gov
  • Rodriguez Alvarez P, San Martin VT, Morey-Vargas OL — Hyperglycemic crises in adults: a look at the 2024 consensus report — Cleve Clin J Med, 2025 — doi.org
  • Mustafa OG, Haq M, Dashora U et al. — Management of hyperosmolar hyperglycaemic state (HHS) in adults: an updated guideline from the Joint British Diabetes Societies (JBDS) for Inpatient Care Group — Diabet Med, 2023 — doi.org
  • French J, Bomphrey L, Manta A et al. — Hyperosmolar hyperglycaemic state: a systematic review and meta-analysis — BMJ Open Diabetes Res Care, 2026 — doi.org
  • Rosager EV, Heltø ALK, Fox Maule CU et al. — Incidence and characteristics of the hyperosmolar hyperglycemic state: a Danish cohort study — Diabetes Care, 2024 — doi.org
  • Lin P, Chen Y, Peng Y et al. — Occurrence, associated factors, and in-hospital outcomes of acute kidney injury in patients hospitalized with hyperosmolar hyperglycemic state (Nationwide Inpatient Sample 2013-2022) — Shock, 2026 — doi.org
  • Kew TM, Manta A, Sawlani JP et al. — Identifying interhospital variation in hyperosmolar hyperglycemic syndrome (HHS) care: the DEKODE HHS model — BMJ Open Diabetes Res Care, 2025 — doi.org
  • González-Vidal T, Lambert C, García AV et al. — Hypoglycemia during hyperosmolar hyperglycemic crises is associated with long-term mortality — Diabetol Metab Syndr, 2024 — doi.org
  • Shvarts B, Golbets E, Sagy I et al. — Is our understanding of hyperosmolar hyperglycemic state accurate? — J Emerg Med, 2025 — doi.org
  • Filippatos F, Themelis G, Dolianiti M et al. — Overlap of diabetic ketoacidosis and hyperosmolar hyperglycemic state in a 5-year-old with new-onset type 1 diabetes (pH and bicarbonate reference ranges) — Reports (MDPI), 2026 — doi.org
  • Almallouhi A, Sadek M, Ruby E — Pheochromocytoma presenting with hyperosmolar hyperglycemic state and transient stroke-like deficits (laboratory reference ranges) — JCEM Case Rep, 2026 — doi.org
  • ClinicalTrials.gov — Concurrent subcutaneous basal insulin and intravenous insulin pump in hyperglycemic crisis patients under critical care (NCT05155917) — clinicaltrials.gov
  • ClinicalTrials.gov — Continuous glucose monitoring with a new subcutaneous insulin protocol for mild to moderate DKA or HHS (NCT06693115) — clinicaltrials.gov
  • MedlinePlus — Diabetic hyperglycemic hyperosmolar syndrome — National Library of Medicine, 2026 — medlineplus.gov
  • CDC — Managing sick days (diabetes) — 2024 — cdc.gov
  • Cleveland Clinic — Hyperosmolar hyperglycemic state (HHS) — 2023 — my.clevelandclinic.org
  • EMBL-EBI — ChEMBL: insulin human (CHEMBL1201631) — ChEMBL — ebi.ac.uk

Les mer

Forstå prøvesvarene dine med AI DiagMe

Etter en hyperglykemisk krise er prøvesvaret ditt fullt av tall: glukose, natrium, kalium, bikarbonat, urea, kreatinin, eGFR og HbA1c. AI DiagMe leser prøvesvaret ditt på få minutter, forklarer hver verdi med enkle ord, viser hvilke svar som har gått tilbake til normalt og hvilke som fortsatt trenger oppmerksomhet, og foreslår spørsmål du kan stille legen din ved oppfølgingen. Last opp prøvesvarene dine til AI DiagMe og få en tydelig, personlig rapport.

Redaksjonsteam

  • AI DiagMe

    Forfatter

    AI DiagMe-teamet samler leger, kliniske spesialister og medisinske redaktører. Artiklene våre skrives av fagfolk innen helsekommunikasjon og gjennomgås deretter av legene i vår vitenskapelige komité, som består av praktiserende sykehusleger med spesialiteter som hematologi, endokrinologi og generell medisin. Julien Priour, som leder det redaksjonelle arbeidet, har en MBA fra HEC Paris og ble opplært i vitenskapelig skriving og publisering av det franske nasjonale forskningsinstituttet for bærekraftig utvikling (IRD, FUN-MOOC, 2026). Hvert innhold er basert på gjeldende kliniske retningslinjer og fagfellevurderte medisinske publikasjoner.

    E-post Nettsted
  • Julien Priour

    Edited by

    Medgründer og administrerende direktør i AI DiagMe · Medisinsk seniorredaktør · Utdannet fra HEC Paris

    Julien Priour er senior medisinsk redaktør i AI DiagMe, der han har ansvar for den redaksjonelle linjen og faktasjekkprosessen. Han er utdannet ved HEC Paris, har 3 års erfaring fra helsepublisering og har fått opplæring i vitenskapelig skriving og publisering fra det franske forskningsinstituttet for utvikling (IRD, FUN-MOOC, 2026). Han sørger for at hver artikkel følger gjeldende medisinske retningslinjer og blir gjennomlest og godkjent av en lege fra den vitenskapelige og etiske komiteen. Han fastsetter standardene for kildevalg (HAS, Ameli, INSERM…) og gjennomgang som gjelder for hele nettstedet.

    E-post LinkedIn
  • Claude Tchonko

    Medically reviewed by

    Dr. Claude Tchonko er hematolog, har praktisert siden 2013 og arbeider i dag ved Clinique Mas de Rochet (Castelnau-le-Lez, Frankrike). Med en internasjonal bakgrunn er han spesialisert i behandling av ondartede blodsykdommer (leukemier, lymfomer, myelomer), med særlig kompetanse innen autolog stamcelletransplantasjon, CAR-T-celleterapi og optimalisering av pasientforløp innen onkohematologi.

    Han er forfatter av et referanseverk, «Lymfoide hemopatier i Mali», og kombinerer klinisk praksis med aktiv deltakelse i prosjekter som utvikler teknologiske løsninger for helsesektoren.

    Han har en statlig doktorgrad i medisin (Det medisinske fakultet i Bamako, 2006) og har supplert utdanningen sin med et sertifikat i spesialiserte studier i bioklinisk hematologi (Abidjan-Cocody, 2010) og flere universitetsdiplomer: en DFMS i hematologi, et interuniversitært diplom (DIU) i onkohematologisk cytogenetikk (Grenoble) og et universitetsdiplom (DU) i alvorlig sigdcellesykdom (UPEC).

    Claude Tchonko LinkedIn

Relaterte innlegg

Kommer snart