Stille aterosklerose – oppbygging av fettholdig plakk inne i åreveggene før noen symptomer oppstår – er langt vanligere enn de fleste tror, og den starter tidligere enn legene tidligere antok. Forskerne bak REACT-studien, publisert i New England Journal of Medicine og presentert på European Society of Cardiology-kongressen i august 2026, undersøkte arteriene til 16 808 voksne uten kjent hjertesykdom. Mer enn halvparten hadde plakk et sted, og omtrent 1 av 13 personer mellom 18 og 29 år hadde det allerede. Denne artikkelen forklarer hva studien faktisk viser, hva den ennå ikke viser, og hva en vanlig blodprøve kan fortelle deg om dine arterier i dag.
Hva REACT-studien fant om stille aterosklerose
REACT inkluderte voksne mellom 18 og 70 år i Danmark og Spania som aldri hadde fått diagnosen hjerte- og karsykdom og ikke hadde noen symptomer. I stedet for å anslå risiko ut fra et spørreskjema og en blodprøve, avbildet teamet tre arterielle regioner direkte: halspulsårene i nakken, lårarteriene i beina og koronararteriene i hjertet.
Hovedresultatene, slik de ble rapportert av studieteamet og pressedekningen av kongressen, var:
- 57,1 % av deltakerne hadde aterosklerotisk plakk i minst én av de tre regionene.
- Omtrent 1 av 13 voksne mellom 18 og 29 år (rundt 7,7 %) hadde allerede plakk.
- Rundt 9 av 10 personer mellom 60 og 70 år hadde det.
- Menn fikk plakk 5 til 10 år tidligere enn kvinner, mens den bratteste økningen hos kvinner kom mellom 40 og 60 år, rundt overgangsalderen.
De fleste med plakk i koronararteriene hadde det også i halspulsårene eller lårarteriene, noe som tyder på at sykdommen har en tendens til å være utbredt snarere enn lokal.
Hva “stille” betyr, og hvorfor plakk oppstår så tidlig
Ifølge National Heart, Lung, and Blood Institute begynner plakk å bygge seg opp sakte i barndommen og tiltar med alderen, drevet av høyt kolesterol i blodet, livsstilsvaner og arv. Fordi arteriene kan innsnevres betydelig før blodstrømmen reduseres nok til å gi brystsmerter eller kortpustethet, gir tilstanden ofte ingen symptomer på mange år. Derfor er ordet “stille” så viktig: å føle seg frisk er ikke bevis på klare arterier.
Det er også viktig å være presis om hva skanningene avdekket. Å finne plakk er ikke det samme som å ha en blokkering, og et lite plakk hos en 25-åring er ikke et hjerteinfarkt som venter på å skje. Studien målte hvor vanlig plakk er, ikke hvor ofte det fører til hendelser.
Hvorfor standard risikoberegninger overser stille åreforkalkning
I Europa beregner leger vanligvis hjerte- og karrisiko med et verktøy kalt SCORE2, som kombinerer alder, kjønn, blodtrykk, kolesterol og røyking. REACT-forskerne rapporterte at slike konvensjonelle beregninger bare fanger opp en liten andel av dem som allerede har stille plakk. Unge voksne er et godt eksempel: ved 28 år er nesten alle «lav risiko» på papiret, fordi alder veier tungt i formelen – selv når plakk er til stede.
Det betyr ikke at beregningene er ubrukelige. De forutsier hendelser de neste ti årene, noe som er et annet spørsmål enn om plakk finnes i dag. Studien belyser ganske enkelt gapet mellom de to.
Hva blodprøver kan og ikke kan fortelle deg om blodårene dine
En blodprøve kan ikke se plakk. Den kan imidlertid måle flere av faktorene som driver det, og det er her en laboratorierapport blir nyttig. Tabellen nedenfor oppsummerer markørene som oftest diskuteres i denne sammenhengen.
| Blodmarkør | Hva den gjenspeiler | Hvorfor den er viktig for blodårene |
|---|---|---|
| LDL-kolesterol | Kolesterol transportert av partikler som kan avleires i åreveggene | Viktigste påvirkbare driver av plakk; målverdier avhenger av din samlede risiko |
| Apolipoprotein B (ApoB) | Antallet plakkdannende partikler, ikke bare kolesterolinnholdet deres | Kan avvike mellom to personer med samme LDL-resultat |
| Lipoprotein(a) | En i stor grad arvelig partikkel som holder seg stabil gjennom livet | Øker risikoen uavhengig av vanlig kolesterol; én test er vanligvis nok |
| Fastende blodsukker og HbA1c | Blodsukkerkontroll over tid | Diabetes er en anerkjent risikofaktor for åresykdom |
Som vi rapporterte i vår oppdatering om den nye retningslinjen, anbefaler 2026 ACC/AHA-retningslinjen for dyslipidemi nå at alle voksne testes én gang for lipoprotein(a). For å forstå hvordan denne partikkelen tolkes, se vår guide til lipoprotein(a) som en kardiovaskulær risikomarkør. For de mer kjente verdiene, les vår forklaring av LDL-kolesterolnivåer, normalverdier og risikoer.
Siste vitenskapelige fremskritt innen oppdagelse av stille plakk
Flere nylige studier bidrar til å sette REACT i sammenheng. Ingen av dem beviser at det er verdt å skanne alle, men samlet viser de hvorfor forskere tar tidlig plakk på alvor.
En langtidsstudie av unge finske voksne, i begynnelsen av trettiårene ved studiestart, brukte ultralyd av halsarteriene for å se etter tidlige plakkavleiringer eller fortykkelse av åreveggen. De med slike funn utviklet hjertesykdom langt oftere i løpet av de påfølgende femten årene enn de uten, og funnene ga tilleggsinformasjon utover vanlige risikokalkulatorer. Dette var en observasjonsstudie, så den viser en sammenheng – ikke at behandling av plakk endrer utfallet (Raitakari et al., 2024, Atherosclerosis).
I en stor amerikansk studie av eldre voksne uten symptomer fant man at mengden plakk i halsarteriene og mengden kalk i hjertearteriene hver for seg var knyttet til tidligere død, uavhengig av kolesterol eller blodtrykk. Plakk som vokste over tid, hadde ekstra stor betydning. Deltakerne var i gjennomsnitt i slutten av sekstitiårene, så resultatene kan ikke overføres direkte til unge voksne (Fuster et al., 2024, Journal of the American College of Cardiology).
En kritisk gjennomgang av metoder for å oppdage stille sykdom konkluderte med at plakk i halsarteriene, kalk i koronararteriene og lavt blodtrykk i ankelen alle er gyldige indikatorer, selv om de ikke er utskiftbare (Garg et al., 2023, Arteriosclerosis, Thrombosis, and Vascular Biology). En narrativ oversiktsartikkel fra 2025 tilføyer at kalkskår fra hjerte-CT kan nyansere risikovurderingen hos personer uten symptomer, og at en svært lav skår er betryggende (Gómez-Díaz et al., 2025, Journal of Cardiovascular Development and Disease).
Hva dette betyr for deg: å oppdage plakk på en undersøkelse bør starte en samtale om forebygging – ikke gi en diagnose på sykdom. Og som én REACT-forsker påpekte, hjelper det bare å oppdage stille åreforkalkning hvis det finnes noe nyttig å gjøre med det. En oppfølgende randomisert studie kalt REACT-PROTECT er planlagt for å teste nettopp dette.
Hva du kan gjøre nå for å beskytte blodårene dine
NHLBI påpeker at de fleste kan forebygge eller utsette åreforkalkning gjennom hjertevennlige levevaner, og at tilstanden noen ganger kan reverseres delvis ved hjelp av livsstilsendringer og medisiner. I praksis er grunnsteinene godt kjent: ikke røyke, regelmessig fysisk aktivitet, et balansert kosthold, sunn kroppsvekt og å holde blodtrykk, kolesterol og blodsukker innenfor normale verdier. Den eneste måten å vite hvor kolesterolet og blodsukkeret ditt ligger, er en blodprøve – og resultatene gir mer mening når du leser dem samlet fremfor ett tall om gangen.
Om en skanning som kalsiumscore er nyttig for deg, er en individuell beslutning. For et bredere bilde av kolesterolsiden, se vår oversikt over symptomer, årsaker og behandling ved høyt kolesterol.
Når du bør snakke med legen din
Bestill time dersom noe av følgende gjelder deg:
- En forelder, bror eller søster fikk hjerteinfarkt eller hjerneslag i ung alder.
- Du har aldri tatt en kolesterol- eller blodsukkermåling, eller den siste ble tatt for flere år siden.
- Lipidpanelet ditt var unormalt, eller du har høyt blodtrykk, diabetes eller røykehistorikk.
- Du har brystsmerter, uvanlig kortpustethet ved anstrengelse, eller smerter i beina når du går. Dette krever rask medisinsk vurdering, og brystsmerter med svetting eller kortpustethet i hvile er en nødsituasjon.
Ordliste
- Aterosklerose: gradvis oppbygging av fettholdig plakk i arterieveggene.
- Stille (subklinisk) aterosklerose: plakk til stede uten noen symptomer.
- Halsarterier (karotisarterier): arteriene i halsen som forsyner hjernen.
- Koronararterier: arteriene som forsyner hjertemuskelen.
- SCORE2: en europeisk kalkulator som estimerer tiårsrisikoen for hjerte- og karhendelser.
- Kalsiumscore i koronararteriene: en CT-måling av kalsifisert plakk i hjertets arterier.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg ha aterosklerose uten noen symptomer?
Ja. Plakk gir ofte ingen symptomer før en arterie er betydelig innsnevret eller et plakk sprekker.
Betyr 1 av 13 at 1 av 13 unge voksne vil få hjerteinfarkt?
Nei. Tallet beskriver hvor mange unge voksne som hadde påvisbart plakk ved bildediagnostikk, ikke hvor mange som vil få en hendelse. Risikoen avhenger av størrelsen på plakket, risikofaktorene dine og hvordan de håndteres.
Kan en blodprøve påvise aterosklerose?
Ingen blodprøve viser plakk direkte. Tester som LDL-kolesterol, ApoB, lipoprotein(a) og HbA1c måler risikofaktorer som bidrar til det.
Bør alle unge voksne ta en skanning?
Ikke basert på dagens dokumentasjon. REACT målte forekomst, og den planlagte oppfølgingsstudien skal finne ut om bildediagnostikk-styrt forebygging gir bedre resultater.
Kan plakk forsvinne?
NHLBI sier at aterosklerose noen ganger delvis kan reverseres med livsstilsendringer og medisiner. Legen din kan fortelle deg hva som er realistisk i din situasjon.
Kilder
- National Heart, Lung, and Blood Institute (NIH): Aterosklerose
- CDC: Om hjertesykdom
- CNIC pressemelding, 29. august 2026: REACT-studien om stille aterosklerose
- Healio: Mer enn halvparten av friske voksne har stille aterosklerose
- ScienceDaily: 1 av 13 voksne under 30 hadde allerede skjult plakk i arteriene
- Raitakari et al. (2024), Subklinisk aterosklerose hos unge voksne som prediktor for hjerte- og karsykdom: the Cardiovascular Risk in Young Finns Study, Atherosclerosis
- Fuster et al. (2024), Innflytelsen av subklinisk aterosklerosebyrde og progresjon på dødelighet, Journal of the American College of Cardiology
- Garg et al. (2023), Vurdering av subklinisk aterosklerose hos asymptomatiske personer in vivo, Arteriosclerosis, Thrombosis, and Vascular Biology
- Gómez-Díaz et al. (2025), Koronararteriekalsiumskorens rolle i risikoklassifisering av asymptomatiske personer, Journal of Cardiovascular Development and Disease
Andre artikler
- Lipoprotein(a)-screening: hva den nye retningslinjen fra 2026 anbefaler
- Lipoprotein(a): forstå din hjerterisikoVerdi
- LDL-kolesterol: nivåer, referanseverdier og risikoer
- Høyt kolesterol: symptomer, årsaker, verdier og behandling
Forstå dine egne blodprøveresultater med AI DiagMe
Lipidprofilen din, glukose og HbA1c sier mer om arteriene dine når de leses sammen. Forstå laboratorieresultatene dine med AI DiagMe, en AI-tolkning gjennomgått av et legekomité, med data lagret i Frankrike.
