Åpnes i en ny fane

Blodprøve for CTE: hva de nye JAMA-studiene viser om å påvise CTE mens man lever

Innholdsfortegnelse

Blodprøve for CTE: en laboratorieforsker holder et plasmarør ved siden av en hjerne med tau-floker og en fotballhjelm

⚕️ Denne artikkelen er kun til informasjonsformål og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Rådfør deg alltid med legen din for å tolke resultatene dine.

Den 19. november 2026 publiserte JAMA en studie fra Boston University som tyder på at en enkel blodprøve en dag kan bidra til å påvise kronisk traumatisk encefalopati (CTE) hos levende personer. Til nå har CTE, hjernesykdommen som er knyttet til mange år med gjentatte slag mot hodet, bare kunnet bekreftes ved å undersøke hjernen etter døden.

Studien målte et fragment av tau-proteinet i blodet, kalt eMTBR-tau, hos tidligere amerikanske fotballspillere som senere donerte hjernen sin. En annen artikkel i JAMA fra Washington University in St. Louis, publisert 13. november, fant det samme signalet med en annen laboratoriemetode. Her er hva forskningen på blodprøven for CTE viser, hva den ennå ikke kan, og hvilke blodprøver som faktisk brukes i dag etter en hodeskade.

Hva forskerne ved Boston University undersøkte

Forskerne fulgte 21 menn som hadde spilt amerikansk fotball (12 profesjonelt, 7 på college og 2 på videregående). Hver av dem ga en blodprøve mens de levde, som del av forskningen ved BU CTE Center, og donerte hjernen sin etter at de døde. Et slikt studieopplegg er sjeldent og verdifullt: Det gjør det mulig å sammenligne et blodprøvesvar med de faktiske skadene som ses i mikroskop.

  • 18 av de 21 donorene hadde CTE ved obduksjon: 16 i et høyt stadium (stadium III eller IV) og 2 i et lavt stadium.
  • 5 av donorene med CTE hadde også forandringer i hjernen forenlige med Alzheimers sykdom.
  • Blodprøvene ble analysert ved Banner Sun Health Research Institute i Arizona med en ny antistoffbasert test (immunanalyse) for eMTBR-tau, sammen med p-tau217, den best kjente blodmarkøren for Alzheimers sykdom.

Resultatene: et signal for langtkommen CTE

eMTBR-tau i blodet var klart høyere hos personer med CTE i høyt stadium enn hos personer med CTE i lavt stadium eller uten CTE. Jo flere tau-floker hjernen inneholdt i 11 områder, desto høyere var nivået i blodet. Forskjellen holdt seg også når de 5 donorene med Alzheimer-forandringer ble holdt utenfor, og de aller høyeste nivåene ble sett hos personer som hadde både CTE og Alzheimers sykdom.

p-tau217 var derimot ikke knyttet til selve CTE: Den steg hovedsakelig hos donorer som også hadde Alzheimer-forandringer. De to markørene ser altså ut til å fortelle ulike historier, noe som en dag kan hjelpe leger med å skille de to sykdommene fra hverandre.

Studien fra Washington University (Horie og kolleger) brukte massespektrometri, en annen laboratorieteknikk, hos 229 personer. Hos 11 personer med obduksjonsbekreftet CTE skilte eMTBR-tau243 i plasma svært godt mellom CTE i stadium III og IV og friske kontroller, men den påviste ikke CTE i stadium I på en pålitelig måte. Nivåene ved CTE var også mye lavere enn ved Alzheimers sykdom.

Hvorfor dette er viktig for personer med gjentatte slag mot hodet

CTE er funnet hos tidligere utøvere av kontaktidretter, blant annet amerikansk fotball, ishockey, fotball, rugby og bryting, og hos enkelte militærveteraner. Ifølge CDC er den eneste måten å bekrefte CTE på i dag å undersøke hjernen etter døden, og forskerne vet fortsatt ikke sikkert hvilke symptomer som skyldes sykdommen direkte. Familier forteller ofte om problemer med hukommelse, humør, atferd og selvmordstanker, men disse symptomene kan ha mange mulige årsaker.

En pålitelig blodprøve ville endre tre ting: Den kunne hjelpe leger med å påvise CTE mens personen lever, følge personer i risikogruppen over tid og velge ut deltakere til fremtidige behandlingsstudier rettet mot tau.

Begrensningene: hva denne blodprøven ennå ikke kan

  • Den er ikke godkjent av FDA for CTE og bør ikke brukes til å stille en CTE-diagnose i dag, noe forskerne ved BU selv understreker.
  • Utvalgene var små: 21 donorer i den ene studien og 11 personer med CTE i den andre.
  • CTE i tidlig stadium ble dårlig påvist, og BU-studien hadde ingen aldersmatchede kontroller.
  • eMTBR-tau stiger også ved Alzheimers sykdom og ved enkelte arvelige former for frontotemporal demens, så den kan ikke være en selvstendig test for CTE.
  • Markøren ble utviklet ved Washington University og lisensiert til C2N Diagnostics, men ingen kommersiell versjon er validert for CTE.

Hvilke prøver kan brukes til oppfølging eller screening?

Ingen rutinemessig blodprøve kan diagnostisere CTE. Etter en hodeskade, eller hos noen med endringer i hukommelse eller humør, er dette prøvene legene faktisk bruker:

SituasjonPrøveHva den forteller deg
Nylig hodeskade (innen 12 til 24 timer)Blodprøve for GFAP og UCH-L1Godkjent av FDA hos voksne som hjelp til å avgjøre om CT av hodet er nødvendig; et negativt svar gjør blødning i hjernen svært lite sannsynlig
Problemer med hukommelse eller tenkningVitamin B12, TSH, glukose eller HbA1c, natrium, fullstendig blodstatusSer etter behandlbare årsaker som B12-mangel, stoffskiftesykdom, diabetes eller anemi
Mistanke om Alzheimers sykdomBlodprøver for Alzheimers sykdom (p-tau217), spinalvæskeprøver, amyloid-PETBrukes i spesialisthelsetjenesten for å påvise Alzheimer-forandringer, som ofte forekommer sammen med CTE
CTEBlodprøve for eMTBR-tauKun til forskning; ikke tilgjengelig for diagnostikk

For bakgrunn, se artiklene våre om tau-blodprøven som anslår stadiet av Alzheimers sykdom, pasientnære blodprøver ved hjerneslag, blodprøven for vitamin B12 og TSH-måling.

Siste fremskritt i forskningen

  • Studier av unge hjernedonorer som drev med kontaktidrett, har vist at CTE-forandringer allerede kan finnes hos personer i tjueårene, for det meste i tidlige stadier, og at mange av disse unge utøverne hadde symptomer enten CTE ble funnet eller ikke.
  • Forskning på flere hundre hjernedonorer som har vært utsatt for gjentatte slag mot hodet, viser at CTE sjelden kommer alene: Alzheimers sykdom, TDP-43-forandringer og skader på blodkar legger seg ofte oppå hverandre og forklarer sammen hukommelsesproblemene.
  • En obduksjonsstudie i befolkningen fant CTE hovedsakelig hos personer med lang eksponering for gjentatte slag mot hodet, og bare sjelden etter en enkelt hjerneskade.
  • Blodprøver for akutt hjerneskade (GFAP og UCH-L1) har gått fra forskning til rutinebruk i akuttmottak i USA og Europa, med raskere laboratorieplattformer og studier hos barn.
  • De nye JAMA-studiene er de første som knytter en blodmarkør til tau-floker som er typiske for CTE, bekreftet ved obduksjon.

Når bør du oppsøke lege

  • Ring 113 etter en hodeskade med bevissthetstap, tiltagende hodepine, gjentatte oppkast, forvirring, kramper, svakhet eller utydelig tale.
  • Oppsøk lege før du begynner med idrett igjen etter enhver mistenkt hjernerystelse.
  • Bestill time hvis du har drevet med kontaktidrett eller tjenestegjort i militæret og merker endringer i hukommelse, humør, atferd eller impulskontroll.
  • Hvis du har selvmordstanker, ring Mental Helses hjelpetelefon 116 123 med en gang.

Ordliste

  • Kronisk traumatisk encefalopati (CTE): en hjernesykdom knyttet til mange år med gjentatte slag mot hodet, kjennetegnet av opphopning av tau rundt små blodkar i bunnen av hjernefoldene.
  • Tau-protein: et protein som støtter det indre skjelettet i nervecellene; ved CTE og Alzheimers sykdom klumper det seg sammen til floker.
  • eMTBR-tau: et fragment av tau som finnes i blodet, og som gjenspeiler tau-floker i hjernen.
  • p-tau217: en form for tau som stiger tidlig ved Alzheimers sykdom og brukes i blodprøver for Alzheimers sykdom.
  • CTE-stadium: en skala fra I til IV som beskriver hvor langt tau-forandringene har spredt seg i hjernen.
  • GFAP og UCH-L1: proteiner som frigjøres fra hjerneceller etter en akutt skade, og som måles i blodprøver i akuttmottaket.
  • Gjentatte slag mot hodet: støt mot hodet, med eller uten symptomer på hjernerystelse, gjentatt over måneder eller år.

Vanlige spørsmål

Kan jeg ta en blodprøve for CTE i dag?

Nei. eMTBR-tau-testen er et forskningsverktøy. Den er ikke godkjent av FDA for CTE, og ingen laboratorier tilbyr den for å diagnostisere sykdommen.

Hvordan stilles CTE-diagnosen i dag?

CTE kan bare bekreftes ved å undersøke hjernen etter døden. Mens personen lever, kan legene bare vurdere symptomer og tidligere slag mot hodet, og utelukke andre årsaker.

Kan én hjernerystelse gi CTE?

Ifølge CDC finnes det ikke sterke holdepunkter for at én eller noen få hjernerystelser fører til CTE. Sykdommen er hovedsakelig knyttet til langvarig eksponering for gjentatte slag mot hodet.

Finnes det en blodprøve for hjernerystelse?

Ja. En blodprøve for GFAP og UCH-L1 er godkjent av FDA for voksne som hjelp til å avgjøre om CT er nødvendig etter en nylig hodeskade. Den diagnostiserer verken selve hjernerystelsen eller CTE.

Er dette den samme prøven som blodprøven for Alzheimers sykdom?

Nei. Blodprøver for Alzheimers sykdom måler for det meste p-tau217 eller amyloid-forhold. eMTBR-tau er en nyere markør som stiger ved Alzheimers sykdom og ved langtkommen CTE.

Kilder

Andre artikler

Forstå dine egne blodprøvesvar med AI DiagMe

Har du en nylig blodprøve med verdier utenfor referanseområdet, for eksempel vitamin B12, TSH eller glukose? Last opp laboratoriesvaret ditt til AI DiagMe og få en tydelig forklaring av hvert resultat på noen få minutter, og forbered spørsmål til legen din.

Redaksjonsteam

  • AI DiagMe

    Forfatter

    AI DiagMe-teamet samler leger, kliniske spesialister og medisinske redaktører. Artiklene våre skrives av fagfolk innen helsekommunikasjon og gjennomgås deretter av legene i vår vitenskapelige komité, som består av praktiserende sykehusleger med spesialiteter som hematologi, endokrinologi og generell medisin. Julien Priour, som leder det redaksjonelle arbeidet, har en MBA fra HEC Paris og ble opplært i vitenskapelig skriving og publisering av det franske nasjonale forskningsinstituttet for bærekraftig utvikling (IRD, FUN-MOOC, 2026). Hvert innhold er basert på gjeldende kliniske retningslinjer og fagfellevurderte medisinske publikasjoner.

    E-post Nettsted
  • Julien Priour

    Edited by

    Medgründer og administrerende direktør i AI DiagMe · Medisinsk seniorredaktør · Utdannet fra HEC Paris

    Julien Priour er senior medisinsk redaktør i AI DiagMe, der han har ansvar for den redaksjonelle linjen og faktasjekkprosessen. Han er utdannet ved HEC Paris, har 3 års erfaring fra helsepublisering og har fått opplæring i vitenskapelig skriving og publisering fra det franske forskningsinstituttet for utvikling (IRD, FUN-MOOC, 2026). Han sørger for at hver artikkel følger gjeldende medisinske retningslinjer og blir gjennomlest og godkjent av en lege fra den vitenskapelige og etiske komiteen. Han fastsetter standardene for kildevalg (HAS, Ameli, INSERM…) og gjennomgang som gjelder for hele nettstedet.

    E-post LinkedIn
  • Claude Tchonko

    Medically reviewed by

    Dr. Claude Tchonko er hematolog, har praktisert siden 2013 og arbeider i dag ved Clinique Mas de Rochet (Castelnau-le-Lez, Frankrike). Med en internasjonal bakgrunn er han spesialisert i behandling av ondartede blodsykdommer (leukemier, lymfomer, myelomer), med særlig kompetanse innen autolog stamcelletransplantasjon, CAR-T-celleterapi og optimalisering av pasientforløp innen onkohematologi.

    Han er forfatter av et referanseverk, «Lymfoide hemopatier i Mali», og kombinerer klinisk praksis med aktiv deltakelse i prosjekter som utvikler teknologiske løsninger for helsesektoren.

    Han har en statlig doktorgrad i medisin (Det medisinske fakultet i Bamako, 2006) og har supplert utdanningen sin med et sertifikat i spesialiserte studier i bioklinisk hematologi (Abidjan-Cocody, 2010) og flere universitetsdiplomer: en DFMS i hematologi, et interuniversitært diplom (DIU) i onkohematologisk cytogenetikk (Grenoble) og et universitetsdiplom (DU) i alvorlig sigdcellesykdom (UPEC).

    Claude Tchonko LinkedIn

Relaterte innlegg

Kommer snart