Åpnes i en ny fane

Blodprøve for tau: ny JAMA-studie følger stadiet av Alzheimers

Innholdsfortegnelse

Forskning på blodprøve for tau: en bioingeniør holder et plasmarør ved siden av en hjerne som viser stadiene av Alzheimer-floker

⚕️ Denne artikkelen er kun til informasjonsformål og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Rådfør deg alltid med legen din for å tolke resultatene dine.

Blodprøver for Alzheimers sykdom har utviklet seg raskt. Siden 2025 har prøver som måler p-tau217 kunnet fortelle legen om de typiske amyloidforandringene ved Alzheimers sannsynligvis er til stede hos en person med hukommelsesproblemer. Det de ikke klarer så godt, er å si hvor langt sykdommen har spredt seg i hjernen. En studie publisert i JAMA 16. november 2026, og presentert 18. november på konferansen Clinical Trials on Alzheimer's Disease (CTAD) i Boston, beskriver en blodprøve for tau som prøver å svare på det andre spørsmålet.

Prøven måler et fragment av tau-proteinet som kalles eMTBR-tau, og som følger floker som hoper seg opp inne i hjernecellene etter hvert som Alzheimers utvikler seg. Her er hva forskerne fant, hva det ennå ikke betyr, og hvordan det passer sammen med blodprøvene som allerede er i bruk.

Hva den nye JAMA-studien undersøkte

Arbeidet ble ledet av forskere ved Banner Sun Health Research Institute i Arizona og Lund University i Sverige. De brukte en ny immunanalyse, utviklet med antistoffer fra Bioventix og kjørt på plattformen til Alamar Biosciences, for å måle eMTBR-tau i blodplasma.

Til nå har denne markøren bare kunnet måles med massespektrometri, en langsom og spesialisert laboratoriemetode som krever rundt 1,5 ml plasma. Den nye analysen trenger 35 mikroliter, omtrent 40 ganger mindre, noe som gjør store studier, og etter hvert rutinemessig testing, mer realistisk.

Teamet testet 728 personer i fire forskningsgrupper:

  • 521 hjernedonorer fra Banners program for donasjon av hjerne og kropp og fra University of California, Irvine, der blodet ble sammenlignet med flokene som faktisk ble funnet i hjernen etter døden;
  • 207 levende personer fra TRIAD-studien i Canada og BioFINDER-2-studien i Sverige, der blodet ble sammenlignet med tau-PET-skanning av hjernen.

Hva forskerne fant

Nivået av eMTBR-tau i blodet steg kraftig etter hvert som flokene spredte seg i hjernen. Hos hjernedonorene var nivåene omtrent 25 til 50 ganger høyere i det mest avanserte flokestadiet enn i de tidligste stadiene. Økningen for p-tau217 over det samme spennet var mye mindre, omtrent 3 til 5 ganger.

Prøven var god til å skille personer med utbredt flokespredning fra dem med mildere spredning, og i den ene av de to obduksjonsgruppene gjorde den dette bedre enn en vanlig p-tau217-prøve. I de andre gruppene var forskjellen fra p-tau217 ikke statistisk signifikant. Den nye analysen ga også resultater som lå svært nær den eldre massespektrometrimetoden.

BlodmarkørHva den hovedsakelig gjenspeilerNår den endresStatus i 2026
p-tau217Forekomst av Alzheimer-forandringer i hjernen, særlig amyloidplakkTidlig, ofte flere år før symptomeneFDA-godkjente prøver brukt som hjelp i utredningen av personer med symptomer
Amyloid beta 42/40-forholdAmyloidplakkTidligOfte kombinert med p-tau217
eMTBR-tauTau-floker inne i hjernecelleneSenere, etter hvert som sykdommen utvikler segKun forskning, ikke tilgjengelig i pasientbehandling

Forfatterne ser på de to tau-markørene som partnere snarere enn konkurrenter: p-tau217 hjelper med å vise at Alzheimers er til stede, og eMTBR-tau kan hjelpe med å vise hvor langt den har kommet. Det er viktig fordi, som studielederen Niklas Mattsson-Carlgren sa til Reuters, en sentral utfordring er å bekrefte at Alzheimer-forandringene er langt nok fremskredne til å være den sannsynlige årsaken til en persons symptomer.

Hvorfor det betyr noe å stadieinndele Alzheimers med en blodprøve

Mange eldre har noe amyloid i hjernen uten noen gang å utvikle demens. Floker følger derimot symptomene mye tettere. En blodprøve som gjenspeiler flokespredningen, kan hjelpe på tre måter:

  • å avgjøre om Alzheimers er den sannsynlige årsaken til hukommelsesproblemene, eller om man bør se etter en annen sykdom;
  • å hjelpe legen med å vurdere om en person kan være aktuell for amyloidsenkende legemidler, som er godkjent for tidlig sykdom;
  • å velge deltakere til, og følge resultatene i, studier av legemidler rettet mot tau.

I dag måles flokespredningen med tau-PET, som er kostbart og bare tilgjengelig ved få sentre. En blodprøve er langt enklere å ta.

Begrensningene: hva denne prøven ennå ikke kan

  • Den er ikke tilgjengelig for klinisk bruk. Banner Health har ikke oppgitt noen tidsplan, og prøven er ikke ment for å stille Alzheimer-diagnosen alene.
  • Den kan ikke gradere tidlig sykdom. Hos personer med lite flokespredning var mange resultater for lave til å måles nøyaktig.
  • Studien var en tverrsnittsstudie: den tok ett øyeblikksbilde per person. Den kan ennå ikke vise om markøren forutsier hvor raskt noen vil bli dårligere.
  • Deltakerne kom fra forsknings- og hjernedonasjonsprogrammer og var lite mangfoldige, så resultatene kan bli annerledes i vanlig klinisk praksis.
  • Flere av forfatterne har bånd til selskaper som lager eller lisensierer tau-prøver. Det er vanlig på dette feltet, men verdt å vite.

En egen JAMA-studie fra Washington University in St. Louis, publisert 13. november 2026, fant at eMTBR-tau243 også er forhøyet ved enkelte andre hjernesykdommer med lignende tau, blant annet fremskreden kronisk traumatisk encefalopati (CTE), tilstanden som er knyttet til gjentatte slag mot hodet. Det minner oss om at ingen enkeltmarkør forteller hele historien.

Hvilke prøver kan brukes til å følge med på eller oppdage dette?

Det finnes ingen blodprøve for å screene friske personer for Alzheimers, og retningslinjen fra Alzheimer's Association sier at blodbiomarkører bare bør brukes hos personer som allerede har kognitive symptomer, som del av en fullstendig utredning hos spesialist. Hvis du eller en pårørende har hukommelsesproblemer, omfatter utredningen vanligvis:

For bakgrunn, se våre veiledninger om Alzheimers sykdom og stadiene og om hva p-tau217 kan forutsi.

Nye vitenskapelige fremskritt

Forskningen på blodprøver for tau har skutt fart de siste to årene. En studie fra 2025 i Nature Medicine viste først at eMTBR-tau243 i blodet stiger med mengden tau-floker og med hvor alvorlige problemene med hukommelse og tenkning er. I 2026 kartla en studie fra den svenske BioFINDER-2-gruppen når hver blodmarkør endrer seg: p-tau217 endrer seg først, rundt tidspunktet da amyloid dukker opp, mens eMTBR-tau endrer seg senere, nærmere tidspunktet da flokene sprer seg og symptomene forverres.

I praksis bygger forskerne opp et sett med blodprøver som fungerer som en tidslinje: én markør viser at sykdomsprosessen har startet, en annen viser hvor langt den har kommet. Den nye immunanalysen i JAMA er et skritt mot å gjøre den andre markøren enkel nok å måle utenfor noen få spesialiserte laboratorier. I 2024 hadde Alzheimer's Association allerede oppdatert sine diagnostiske kriterier til å omfatte biologisk stadieinndeling, noe som gir slike prøver en naturlig plass hvis de blir bekreftet.

Når bør du oppsøke lege

  • Hukommelsestap som påvirker hverdagen, for eksempel at man gjentar spørsmål eller går seg vill på kjente steder.
  • Vansker med å planlegge, håndtere penger, finne ord eller følge en samtale.
  • Endringer i humør, personlighet eller dømmekraft som familie eller venner legger merke til.
  • Plutselig forvirring, som krever rask legehjelp fordi den ofte har en annen årsak, for eksempel en infeksjon, en bivirkning av et legemiddel eller hjerneslag.

Ordliste

  • Tau-floker: snodde tråder av tau-protein som hoper seg opp inne i hjernecellene ved Alzheimers sykdom og sprer seg i hjernen i stadier.
  • eMTBR-tau: et fragment av tau som inneholder den mikrotubulibindende regionen, finnes i blodet og gjenspeiler floker.
  • p-tau217: en form for tau med en fosfatgruppe i posisjon 217; nivået i blodet stiger tidlig ved Alzheimers.
  • Amyloidplakk: klumper av amyloid beta-protein mellom hjernecellene, ett av de to kjennetegnene ved Alzheimers.
  • Braak-stadium: en skala fra I til VI som beskriver hvor langt flokene har spredt seg i hjernen.
  • Tau-PET: en hjerneskanning som bruker et sporstoff for å vise hvor flokene befinner seg.
  • Immunanalyse: en laboratorieprøve som bruker antistoffer for å påvise og måle et bestemt protein.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg ta blodprøven for eMTBR-tau nå?

Nei. Det er en forskningsprøve. Den er ikke godkjent av FDA og tilbys ikke i pasientbehandling.

Er dette noe annet enn blodprøvene for Alzheimers som allerede finnes?

Ja. Dagens prøver, som hovedsakelig bygger på p-tau217 og amyloid, viser om Alzheimer-forandringer sannsynligvis er til stede. eMTBR-tau skal vise hvor langt tau-flokene har spredt seg, noe som ligger nærmere sykdommens stadium.

Kan en blodprøve fortelle hvilket stadium av Alzheimers jeg er i?

Ikke ennå. I dag vurderes stadiet av en lege ut fra symptomer, funksjon i hverdagen og noen ganger bildeundersøkelser. Blodprøver for tau kan i fremtiden hjelpe med biologisk stadieinndeling, etter større studier.

Bør friske personer ta en blodprøve for Alzheimers?

Eksperter anbefaler det ikke. Dagens retningslinjer begrenser disse prøvene til personer med problemer med hukommelse eller tenkning som utredes av en spesialist.

Kan andre sykdommer påvirke blodprøver for tau?

Ja. Nedsatt nyrefunksjon kan øke p-tau217, og eMTBR-tau243 kan også være forhøyet ved enkelte andre hjernesykdommer, som fremskreden CTE. Resultatene må alltid tolkes av lege.

Kilder

Andre artikler

Forstå dine egne blodprøvesvar med AI DiagMe

Har du en nylig blodprøve med verdier utenfor referanseområdet, for eksempel for B12, stoffskiftet eller nyrene? Last opp laboratoriesvaret ditt til AI DiagMe og få en klar og lettfattelig forklaring av hvert resultat på få minutter, og forbered spørsmålene dine til legen.

Redaksjonsteam

  • AI DiagMe

    Forfatter

    AI DiagMe-teamet samler leger, kliniske spesialister og medisinske redaktører. Artiklene våre skrives av fagfolk innen helsekommunikasjon og gjennomgås deretter av legene i vår vitenskapelige komité, som består av praktiserende sykehusleger med spesialiteter som hematologi, endokrinologi og generell medisin. Julien Priour, som leder det redaksjonelle arbeidet, har en MBA fra HEC Paris og ble opplært i vitenskapelig skriving og publisering av det franske nasjonale forskningsinstituttet for bærekraftig utvikling (IRD, FUN-MOOC, 2026). Hvert innhold er basert på gjeldende kliniske retningslinjer og fagfellevurderte medisinske publikasjoner.

    E-post Nettsted
  • Julien Priour

    Edited by

    Medgründer og administrerende direktør i AI DiagMe · Medisinsk seniorredaktør · Utdannet fra HEC Paris

    Julien Priour er senior medisinsk redaktør i AI DiagMe, der han har ansvar for den redaksjonelle linjen og faktasjekkprosessen. Han er utdannet ved HEC Paris, har 3 års erfaring fra helsepublisering og har fått opplæring i vitenskapelig skriving og publisering fra det franske forskningsinstituttet for utvikling (IRD, FUN-MOOC, 2026). Han sørger for at hver artikkel følger gjeldende medisinske retningslinjer og blir gjennomlest og godkjent av en lege fra den vitenskapelige og etiske komiteen. Han fastsetter standardene for kildevalg (HAS, Ameli, INSERM…) og gjennomgang som gjelder for hele nettstedet.

    E-post LinkedIn
  • Claude Tchonko

    Medically reviewed by

    Dr. Claude Tchonko er hematolog, har praktisert siden 2013 og arbeider i dag ved Clinique Mas de Rochet (Castelnau-le-Lez, Frankrike). Med en internasjonal bakgrunn er han spesialisert i behandling av ondartede blodsykdommer (leukemier, lymfomer, myelomer), med særlig kompetanse innen autolog stamcelletransplantasjon, CAR-T-celleterapi og optimalisering av pasientforløp innen onkohematologi.

    Han er forfatter av et referanseverk, «Lymfoide hemopatier i Mali», og kombinerer klinisk praksis med aktiv deltakelse i prosjekter som utvikler teknologiske løsninger for helsesektoren.

    Han har en statlig doktorgrad i medisin (Det medisinske fakultet i Bamako, 2006) og har supplert utdanningen sin med et sertifikat i spesialiserte studier i bioklinisk hematologi (Abidjan-Cocody, 2010) og flere universitetsdiplomer: en DFMS i hematologi, et interuniversitært diplom (DIU) i onkohematologisk cytogenetikk (Grenoble) og et universitetsdiplom (DU) i alvorlig sigdcellesykdom (UPEC).

    Claude Tchonko LinkedIn

Relaterte innlegg

Kommer snart